BODYPUMP!

Jeg og Tine hadde Bodypump som egentrening i uke 11 og 12!
Her er noen av øvelsene vi gjorde! Bodypump var veldig kjekt!!

Haugtussa – Frå dikt til drama!

1.Korleis vurderer du oppsettinga på Rogaland teater?
Når eg kom inn døra på Rogaland teater, hadde eg store forventningar og eg såg frem til å sette meg ned i dei raude stolane å nyte forstillinga. Men eg må innrømme at eg vart litt skuffa. Sjølve stykket var litt merkeleg, og det var vanskeleg å forstå heilt kva som var handlinga til tider. Eg synest at det blei litt for mykje song og dikt- lesing. Eg sakna vanlege dialogar mellom skodespelarane, da eg trur det hadde gjort forstillinga meir interessant og enklare å fylgje med på.

Stolane som vart brukt i stykket, var ein spesiell effekt. Eg forsto ikkje alltid heilt kva dei vart brukt til heile tida, men likevel likte eg måten det forma skodespillet på. Det kunne gjerne vært brukt meir rekvisittar, da det vart litt einsforma med berre stolar.

Skodespelarane var utroleg gode. Eg vart mektig imponert over at dei hugsa alle dei dikta. Det er jo gammal norsk, så det gjer at samanhengen mellom setningane blir vanskelegare å forstå. Skuleelevar hadde nok satt meir pris på om diktet var på dialekt eller ”dagens norsk”. Da hadde det kanskje vore enklare å forstå handlinga også.

Eg synest at dramaet var tilpassa ein litt annleis målgruppe enn vidaregåande skuleelevar. Eg trur at det er meir eit drama stykket for dei spesielt interesserte. Eg trur ikkje så mange på min alder likte stykket, da det vart for vanskeleg å forstå. Humoren som vart brukt, var nok det einaste som fanga elevane sin oppmerksam.

2.I kva grad synest du forarbeidet vi gjorde var nyttig for opplevinga av dramaet?
Det var utroleg bra at vi gjekk igjennom forteljinga om Haugtussa på forhand. Utan den informasjonen vi fekk av Arne Reidar og dei diskusjonane vi gjorde saman i klassen, hadde det vore vanskeleg å forstå handlinga. Ved at vi gjorde både praktisk og teoretisk forarbeid med stykket, forsto vi meir av det som forgjekk på scena.
Så forarbeidet var absolutt viktig, meinar eg!

3.I kva grad meiner du Haugtussa og tematikken (sjå ovanfor) er relevant for ungdom i dag?
Eg synest det er vanskeleg å sjå så mange samanhenger mellom Haugtussa og dagens ungdom. Haugtussa vart skreve i ein annen tid, men likevel kan bodskapen også bety noko for oss i dag. Eg meinar at Haugtussa er ein forteljing om ein jente som tørr å skilja seg ut, ho tørr å vere annleis enn alle andre. Ho er bestemt i det ho trur på, og bryr seg lite om samfunnet rundt. Kanskje det er eit bodskap til dagens ungdom, da vi må tørre å gå vår egen veg. Det er viktig å vere den man er, og ikkje bare følgje straumen. Så sånn sett er stykke relevant for ungdom i dag.

"Idas dans" - en mors fortelling!

Jeg har valgt å lese boken "Idas dans"!
Boken handler om ei kreftsyk jente på 18 år- Ida, som får diagnosen leukemi!
Det er moren til Ida som har skrevet boken, der hun deler sine tanker og følelser om den tøffe perioden fra Ida får diagnosen, og igjennom de strevsomme dagene. Livet til den friske og sterke ballett- danseren Ida, blir snudd helt til det dramatiske!

Jeg valgte å lese denne boken fordi jeg har hørt at den er utrolig bra. Jeg hadde lyst til å lese den, og da passet det jo bra å lese den i forbindelse med særemne. Jeg har aldri lest en slik type personlig- bok før, så tenkte at dette også ville bli en ny måte å lese literatur på for meg. Til nå virker den veldig bra, selvom jeg har bare lest litt...

Jeg hadde egentlig tenkt til å sammenligne "Idas dans" med en annen bok som handler om kreft, nemlig "Reginas bok". Men jeg må se hvor mye jeg rekker å lese. Jeg har tenkt litt på en problemstilling, og det er nemlig om boken blir for personlig! Jeg skal se litt på problemstillingen, og gjøre den litt annerledes etter hvert som jeg kommer videre i boken!

... Da var det bare å lese videre!!

Er Wergeland fremdeles aktuell?

Henrik Wergeland var en norsk forfatter. Og han regnes i dag som Norges største lyriker gjennom tidene. Han ble født inn i perioden vi kaller ”romantikken”, som var en tid preget av fantasi, følelser, natur og folkeliv. Hans dikting preges av at han var impulsiv og spontan. Formen på diktet mente han ikke var så viktig, følelsene skulle få fritt spillerom. Selv om Wergeland døde ung, har han fått stor betydning for Norge og det samfunnet vi lever i, i dag.

Men hvordan kan Wergeland fremdeles være aktuell?
Mange kan spørre seg om Wergeland fortsatt er aktuell i dag, hele 165 år etter at han døde. Men utrolig nok så er han fremdeles en viktig person å huske på.
På TV på 17- mai blir vi fortsatt alltid minnet på om at det er Wergeland som satte i gang feiringen av nasjonaldagen. Ja, det var jo faktisk han som innstiftet 17. Mai- feiringen i Norge. Så uten han, ville vi kanskje ikke feiret grunnloven slik vi gjør i dag. Han var også en samfunnsengasjert person, som gjorde mye for å få frem sine meninger i samfunnet. Blant annet var han uenig i jødeparagrafen som sa at jødene og jesuitter ikke hadde adgang til Norge. Han jobbet mye med å avskaffe denne paragrafen, noe vi forstår gjennom diktene han skrev. Eksempel ”Jøden og Jødinnen” og ”Julaften” er dikt som skapte mye samfunnsdebatt. Det er mye takket være han at jøder fikk adgang til Norge.

Religionsfrihet var også et viktig moment for Wergeland, noe som fremdeles er aktuelt i verden i dag. Trykkerfriheten var også noe Wergeland var opptatt av, noe som i dag kan sammenlignes med karikaturtegninger og debatten om å trykke det man vil. Frihet, likhet og brorskap er noe av det som var sentralt for Wergeland, og som vi vet er disse begrepene fortsatt viktig i 2010.
Det faktum at han spilte en rolle da han levde, gjør at han også spiller en rolle i dag. Han var en viktig mann da, noe han også er for Norge i dag.

Photostory av Aftensalmen

Referat av foredraget til Professor Jørgensen

I dag, fredag 22. Oktober hadde vi en litt annerledes historie time på skolen. Vi fikk nemlig besøk fra en ekte professor, hans navn var Torstein Jørgensen. Han er spesielt interessert i temaet middelalderen, og hadde derfor en times foredrag for oss. Hjernen våre ble fylt med mye nyttig informasjon om middelalderen og hvordan samfunnet og menneskene var på denne tiden. Alle stolene i amfiet var fulle, og vi var nå klare for å høre på hva denne professoren hadde å si. Under skal jeg kort fortelle om noe av det han snakket om...

Torstein Jørgensen startet med å presentere seg selv. Han jobber på senteret for middelalderstudier (CMS). Han er blant Norges fremste ekspert om middelalderen. Han hadde ikke med seg mye; et ark notater, en bok han leste fra, og noen bilder av kart over Norge som han viste på over head.

Jørgensen begynte med å fortelle om en bok som var skrevet av en mann som het Adam av Bremen. Denne forfatteren hadde skrevet ned en del om hvordan forholdene i Norge var rundt år 1050. Da mente menneskene blant annet at jorden var flat og noen mente også at Norge var det siste landet i verden. Flo og Fjære ble forklart slik at vannet ble slukt ned over kanten, og spylt opp igjen. Trondheim var Norges viktigste by, på denne tiden. Pilgrimmer reiste opp til Norge, og fulgte nordveien videre til Nidaros. Dette var noe av det Adam Av Bremen har skrevet om denne tiden.

Videre fortalte Torstein Jørgensen om når middelalderen startet. Han sa at middelalderen i verden startet rundt år 500 – 1050. Mens middelalderen i Norge begynte i år 1050. Årene 400 – 600 er kalt for folkevandringstiden. Og i år 793 kom en vikinghær og angrep kloster, og samme året herjet plyndring og mannedrap. Jørgensen snakket også en del om vikingtiden, og fortalte at vikingtiden var en tid med mye utenlandskontakt. Mange reiste på handelstokter, og pågrunn av det germanske språket, fellesspråket, kunne folk forstå hverandre. Tiden var også preget med røvertokter og emigrasjon. Det oppsto også vikingersamfunn.

Gravskikkene var litt forskjellig på denne tiden. Da forholdet mellom det norrøne og kristendommen var ulikt. Det norrøne valgte å gravlegge mennesker i hauger, mens de kristne gravla mennesker på gravplasser / kirkegårder. En kristen grav var flat, og den døde ble lagt med hode mot vest og beina mot øst. Det er bare gjort et gravfunn i Rogaland med hedenskkarakter etter 900 – tallet.

Professoren fortalte også en del om religionsskifte, som skjedde i Norge på begynnelsen av 900 – tallet. Kristendommen var utbredt over meste parten av Norge under Olav den Helliges tid. Mange mente at mennesker ble tvangs kristne, men dette stemmer ikke. Det er mer riktig å si at folket heller ble sterkt påvirket til å bli kristne.

Virkelighetsforståelsen i middelalderen bygde mye på den åndelige verden. Det var det åndelige som var i fokus, og som betydde noe. Livet man levde hadde stor betydning for hvordan livet etter døden ble. Det gjaldt å holde de onde åndene borte. Livet var på en måte en testreise. Trolldom var også i fokus på denne tiden. Et eksempel på dette var at hvis man satt ute om natten, ble mann sett på som en som kommuniserte med onde ånder.

Lover ble også skrevet ned, og en lov var for eksempel at landet skulle være kristent. Jørgensen leste fra en bok: ”Kongen skal være vår venn, og vi skal være kongens venn. Gud skal være alles venn”. Professoren fortalte om hvordan ekteskapet var på denne tiden. Tidligere var det arrangerte ekteskap, der kontakten mellom familiene var viktig. Men etter kristendommen var det to partenes samtykke i ekteskapet som gjaldt. Men ekteskapsinngåelsen ble bare bekreftet i kirken. Når man var gift, måtte man holde sammen som ektekone og ektemann.

Helt til slutt fortalte han om hva menneskene fikk lov til å spise og ikke spise. Hund, hest og katt ble sett på som urent. Men utenom dette kunne man spise alt. Det var også viktige helligdager i middelalderen. Faktisk så fortalte Jørgensen at i middelalderen var hver 4. Dag regnet som helligdag. Søndag var da, som i dag, en helligdag. Det var ulike faste-dager, der folk kun kunne spise fisk, grønnsaker eller annen vegetarisk mat. Mange syntes at helligdagene var et problem, fordi de visste for det første ikke hvilke dager det var, og bønder kunne heller ikke arbeide.

Etter en timinutters pause, samlet alle elevene seg i amfiet igjen. Nå fikk vi mulighet til å stille spørsmål til Torstein Jørgensen. Noen hender ble rekket i været, spørsmålet ble stilt og professoren viste igjen at han er en ekspert på dette området, og svarte godt og utfyllende på alle spørsmålene som ble stilt! Og til slutt; Professor Jørgensen fikk en varm applaus for sitt foredrag!

Håvamål

Strofe 76:

Døyr fe;
døyr frendar,
døyr sjølv det same.
Men ordet um deg
aldri døyr
vinn du eit gjetord gjævt.

Ein refleksjon av strofa: I korleis grad er visdommen i ”Håvamål” aktuell i dag?

Fyrst og fremst må eg forklara kva denne strofa handlar om. Strofe 76, handlar om at alt er forgjengeleg. Alle menneske døyr ein gong, og når ein døyr er det ikkje så mykje meir på jorda vi kan gjere, og mange trur kanskje at man blir gløymt. Men det er ikkje sant. Korleis du var som person, kva du gjorde og korleis du oppføra deg, det lever vidare. Så det er derfor best at du blir hugsa for alt det gode du gjorde, og ikkje det dårlege. Når eg døyr, ønske eg at alle skal forbinde meg med noko godt, og at folk vil sakna meg for den personen som eg var mens eg levde.

For mange år sidan, då Håvamål - strofene blei skrivne var det veldig viktig at ein vart hugsa av andre, da levde ein vidare. Er denne visdommen noko som framleis er aktuell i dag? Ønskjer vi å bli hugsa av andre? Eg meiner at denne strofa er aktuell i dagens samfunn. Sjølv om vi døyr, så vil vi alltid bli hugsa for den personen som vi var mens vi levde. Uansett om vi vil eller ikkje.

Michael Jackson er nå dø, men han er ei godt eksempel på ein person som vil bli hugsa i lang tid. Mens han levde på jorda, gjorde han mykje bra som verda la merke til. Hans spor vil ikkje forsvinne. Michael Jackson vil alltid bu i våre hjarter.

Det er derfor viktig å hugse på at alt det du gjer mens du leve, har betyding for korleis du blir hugsa som person. Så dagens bodskap: Gjer gode handlingar mot andre, og du vil bli hugsa for det.