Bildeanalyse

1. Denotasjon - Hva ser jeg på bilde?
Når jeg ser på dette bilde ser jeg først to mennesker, en voksen dame og ei lita jente. Begge to er lyse i huden. Den voksne damen, tar størst plass på bilde. Damen holder den høyre armen sin over halve ansiktet. Hun har på seg mørke svarte/grå klær. Hun er også uskarp.
Den lille jenta står nederst i venstre hjørne. Hun er barn i skolealder. Hun har på seg en leopard lue. Jenta ser opp på damen. Munnen til jenta er nesten helt rett, hun smiler ikke og den peker heller ikke særlig nedover. Til venstre, over jenta, kan man også se et lite vindu. Det ser ut som det er lyst ute.

Etter å ha studert bilde en stund, får jeg plutselig øye på en viktig detalje til. Det er flere på bilde. Det står en mann bak den lille jenta (foran vinduet). Han er vanskelig å se, fordi han er helt svart. Ansiktet hans er derfor umulig å gjenkjenne. Det eneste som tyder på at det er en mann er at du ser en hatt. Det var denne hatten, som gjorde at jeg så at det var noen flere på bilde. Hele bilde er i svart/ hvitt.

2) Hva slags type bilde er det?
Dette er et reportasjebilde. Bilde ble karet til et av årets beste reportasjebilde i år 2005. Det som kjennetegner et reportasjebilde, er at bilde gir oss informasjon om en aktuell hendelse. Det fokuserer på handlingen, inneholder mye informasjon og har ofte en dramatisk effekt. Et reportasjebilde er som hovedregel ikke arrangert.

3) Tolking: Tileggsinformasjon som gjør at vi forstår bilde:
Under bilde har fotografen Linda H. Næsfeldt beskrevet situasjonen som bilde er tatt i. Her skriver hun at på landsbygda utenfor byen Mazeikiai, nord for Litauen, lever store deler av befolkningen i bunnløs fattigdom. Barna i familiene som lever her, er ofte overlatt til seg selv. Uten skikkelig klær og mat lider de, i familier svært ofte oppløst av alkoholmisbruk. 1. Mai 2004 ble Litauen EU medlemmer.

Etter å ha lest dette forstår jeg mer av det bilde prøver å formidle. Konteksten er med på å styre tolkingen av bilde. Vårt førsteinntrykk av bilde, kan endre seg når vi har lest konteksten. Nå etter å ha lest tillegginformasjonen har jeg fått kunnskaper om at dette bilde mest sannsynlig har noe med fattigdom og alkoholmisbruk og gjøre. Damen på bilde ser trist og deprimert ut, og hun har tydeligvis problemer som hun forsøker å skjule for den lille jenta, som trolig er hennes datter. Men datteren forstår nok mer enn moren aner. Den lille jenta på bilde skjønner nok at forholdet i familien ikke er så bra, og at moren sliter med noe. Barn forstår ofte mye mer enn det de voksne tror. Den lille jenta vil nok hjelpe sin mor, men vet ikke helt hvordan hun skal gjøre det. Blikket hennes søker etter svar. Kanskje er det alkohol som er problemet, kanskje er det fattigdom, kanskje er det mangel på omsorg, kanskje er det ekteskapet som er ødelagt, kanskje har foreldrene kranglet, kanskje– kanskje – kanskje... Det er mange ting som kan være årsaken til at moren ser så trist ut. Men jeg tror nok at frykten for å ikke klare å ta vare på datteren er det som bilde prøver å formidle. Den frykten en mor føler når hun ikke mestrer morsrollen, fordi forholdene rundt ødelegger. Som nevnt var det også bilde av en mann på bilde. Det er nok trolig pappaen i familien. Og vi ser at jenta står midt i mellom sine foreldre. Jenta er den personen som er skarpest på bilde, og som dermed får mye oppmerksomhet. Hun blir hovedfokuset i bilde. Denne lille jenta må kanskje klare seg selv resten av livet, fordi familie- forholdene er på vei til å ødelegges. Foreldrene står fra hverandre, og ser ikke på hverandre. Den eneste personen vi får øyekontakt med på bilde er den lille jenta. Hun trenger omsorg og støtte. Men får ikke dette av sine foreldre, fordi de tydeligvis har andre problemer å ta seg av. Mye tyder på at denne familien også lever i fattigdom. Og det å være fattig er en stor byrde spesielt for foreldre, som ønsker å gi barnet sitt alt det beste. Men på grunn av dårlig økonomi og andre problemer i familien, skapes det en frykt for å ikke mestre de dagligdagse situasjonene.

Bildes fargeeffekter, altså det svart/hvite gjenspeiler noe trist, mørkt og vondt. De ulykkelige ansiktsuttrykkene skaper en trist stemning. Det mørke rommet gir en følelse av tomhet. Akkurat som at det er noe som mangler hos personene. Mangel på omsorg til datteren er nok noe som mangler. Bilde reflekterer også til saken ved at bilde viser hvordan hendelsene utenfor landsbygda i Mazeikiai er, og hjelper oss til å bedre forstå forholdene blant disse familiene som lever i slike områder.

4) Bildeutsnitt og komposisjon
Som vi kan se er dette bilde et nærbilde. Et nærbilde blir ofte brukt for å skape følelser og reaksjoner hos oss som ser bilde. Og det er nettopp det dette bilde gjør: Bilde skaper følelser hos meg, fordi jeg ser to personer på nært hold som formidler et utrykk i ansiktene sine. Når jeg ser disse utrykkene, skaper det ulike tanker hos meg. Perspektivet sier også mye om hvor fotografen har stått når bilde ble tatt. Hvis ikke zoom er brukt, ser vi at fotografen har stått nærme personene når bilde ble tatt.
På mange måter har dette bilde et normalt bildeutsnitt, som viser at bilde er tatt rett fram. Men alikevell er det noe som sier meg at dette også er et fugleperspektiv. Grunnen til dette er jente som står nederst på bilde til venstre. Hun blir sett ned på, når vi ser henne. Fugleperspektiv blir ofte brukt for å få personer og ting til å virke små og betydningsløse. Så jenta her blir sett på som liten, og at hun derfor ikke har noe å bidra med, pågrunn av at hun ”bare” er et barn.
En annen komposisjon som også blir brukt i bilde er dette med kontrast. Kontrast mellom damen og den lille jenta. Dama på bilde er nærmere og blir derfor mye større enn den lille jente som blir liten i forhold. Her blir det derfor kontrast mellom noe stort og noe lite.
Det er linjene ifra det lille vinduet bak i rommet, som skaper dybde i bilde.

5) Konnotasjoner; Assosiasjoner og følelser som bilde gir:
Når jeg ser på dette bilde skaper det triste følelser i meg. Jeg blir lei meg av å se på det, fordi jeg forstår at personene på bilde ikke har det så bra. Tristheten i øynene deres får meg til å synes synd på dem. Og mens jeg sitter å ser på bilde, har jeg bare lyst til å ”gå inn” i bilde, og hjelpe dem. Ta med meg datteren hjem, og gi henne et liv som hun fortjener. Samtidig som jeg da hjelper foreldrene som ønsker at datteren skal ha det godt, men som selv ikke klarer å utføre den oppgaven. Det at bilde er svart/ hvitt skaper også en følelse i meg. Svart/ hvitt er et tegn på at noe er tungt og mørkt. I et bilde med mange farger, er det liv og håp. Mens her ser alt bare håpløst ut... Depresjon dominerer bilde!

6) Sammenheng bilde blir presentert i. Samspillet mellom bilde og konteksten.
Under bilde står det en tekst, litt informasjon om sammenhengen bilde er tatt i. Jeg synes at teksten (teksten som står i kursiv tidligere i oppgaven) fungerer fint til bilde. Det å fortelle om situasjonen som bilde er tatt i, gjør at vi skaffer oss mer kunnskaper om bilde. Vi forstår tydeligere budskapet.

- Bilde illustrerer hva teksten sier. Bilde og teksten gjenspeiler hverandre. Bilde er saken uten ord, og forteller gjerne mer enn hva ord kan si!

Karoline Nordal

E-mail to a friend "Butterfly Circus"

Hello my friend,

Today, at school we were watching a short film, called “Butterfly Circus” by Joshua Weigel.

In this film you will meet a man who has no hope for his life. People were laughing at him, and they called him bad things. The man has no arms, and no legs... Just one little foot. He hasn't a normal body, but he has a normal brain. People often look at the outside, the face, body, clothes of other people, and adjudicates them after that. But we have to look deeper, into each others. Find each others talents and dreams! And that is what a circus- man in this film is doing. The circus- man find this little man, with just one foot, and the circus- man gives him hope to find the beauty in life and make him see it as well. We all need that special person in our life, a person who can see the beauty in us, and give us faith to believe in ourselves.

The topic in this film is hope... The film has a great story and message. We all need to find hope in our lives, sometimes. Life can be hard, and it can be difficult to find the light and joy of life. But there will always be hope for you, as we understand from this film.

I will recommend you to watch this film. The film is wonderful and touching. And you have time to see it; 20 minutes and your heart will be smiling. Just follow the link:
http://www.thedoorpost.com/hope/film/?film=4dd298f102c77b625cf37a9e7744ac68

Hope you enjoy it. See you soon:) Hugs from Karoline Nordal!

Analyse av nettstedene Facebook og Nettby

Som vi alle vet er både Facebook og Nettby to kjente sosiale nettsteder i dag. Hver dag besøker mennesker disse stedene, her de oppgrader sin status og møter andre mennesker. I denne oppgaven skal jeg se litt nærmere på hva de ulike nettstedene gjør for å tiltreffe seg sine målgrupper, og hvem målgruppen er?

Hvis du går inn på www.facebook.com vil du bli møtt med en enkel og grei forside. Fargen som dominerer siden er blå. Det er mørkeblå marg øverst på siden, der det helt til venstre står Facebook med hvite små bokstaver. I den andre enden av margen, er det to avlange ruter der man skal fylle inn e- post og passord. Videre på siden er det fortsatt blå farge, men i en mye lysere tone, nesten hvitt. Det står skrevet en liten tekst i mørkeblå bokstaver helt til venstre, som beskriver hva Facebook er. Under denne korte teksten er det et bilde. Bilde viser verdens- kartet i bakgrunnen, med 13 hoder av mennesker i oransje farge som sammen har en felles forbindelse mellom hverandre. Til høyre på siden er det mulighet for å registrere seg, og da må man fylle ut de hvite rutene som det er bilde av helt nederst til høyre på siden.

Hvis du derimot går inn på www.nettby.no vil du bli møtt med en helt annerledes forside. Nettby sin forside er svært forskjellig i forhold til Facebook sin. Nettby har en mer innholdsrik forside, hvis man kan si det sånn. Her blir du møtt med mange ulike bilder, og tekster. Øverst på siden ”plopper” det opp en nyhets- reklame, og andre steder på forsiden er det også ulike reklamer som kommer frem. Mens under denne reklamen står overskriften nettby.no. Nett er skrevet med grå bokstaver, mens ordet by er skrevet med blått. Til høyre for overskriften er det en spalte med bilder av ulike mennesker som er pålogget akkurat nå. Det står også antallet på de som er logget inn akkurat nå. Nesten øverst på siden ligger det også en marg over de ulike temaene som nettby har. Under denne margen kommer det ulike artikler og saker som brukere på siden har skrevet og lagt ut. Det er alle disse artiklene som dominerer forsiden til nettby. Det er et bilde over hver nyhet, og en liten tekst som skal gi leserne et hint om hva saken handler om. Helt til høyre på siden, er det et grønt innloggings- skjema der du skriver inn brukernavn og passord for å logge inn. Det er også egne bilde- spalter som viser små bilder av ulike mennesker alt etter hvem som er sist pålogget, siste med nettby max, superstjerner, disse har bursdag i dag, siste bilder, siste nyheter, og en liste med navn på nye borgere. Det er også en grønn firkantet rute med informasjon om nettstedet Nettby.

Etter å ha sammenlignet forsidene til disse to nettsidene, har jeg funnet ut at det er svært store forskjeller på hvordan de ”presenterer” seg. De bruker helt ulike metoder på å tiltrekke seg menneskers oppmerksomhet, når det gjelder grafitt. Målgruppen de to nettsidene ønsker å nå har mye å si for hvordan de velger å bruke bilder og tekst. Begge nettsidene er populære, og har brukere i ulike aldersgrupper. Men Nettby er nok nettsiden for de litt mer yngre, i forhold til Facebook. Facebook var i utgangspunktet en nettside for unge studenter, men i dag brukes nettsiden av alle aldersgrupper. Selv om Facebook har en aldersgrense på 13 år, er det alikevell mange som ikke følger denne regelen. Både barn og besteforeldre har profiler på Facebook i dag.
Nettby har derimot en gjennomsnittsalder på 21 år. Her er det mange unge barn/ungdommer som har laget seg en profil. Det er ikke så mange voksne og eldre som har profiler her.

Virkemidlene de to nettsidene bruker er som sagt svært forskjellige. Facebook har i forhold til Nettby en ganske ”kjedelig” og enkel framstilling. Nettby er mer intens, og rotete. Facebook er jo for de litt eldre, og derfor velger de nok å bruke en enkel og grei forside. Nettby har mer med den yngre aldersgruppen og gjøre, og må derfor velge å bruke mer farger, bilder og tekst. Reklame blir også mye brukt på forsiden til Nettby, da reklame påvirker barn og ungdom mye. Ellers er det alle de ulike farge- spaltene som skaper liv på forsiden. Facebook bryr seg mye om det å samle enda flere brukere, og det er nok derfor ”Registrer deg” - teksten står i sentrum av siden. Nemlig for å få enda flere til å bli brukere av det populære nettsamfunnet. Facebook bruker lite farger, enkel tekst og har kun et lite bilde som formidler kort hva Facebook er.

Karoline Nordal

Frykten

Måndag 6. september reiste klassen inn til byen for å sjå på teaterstykke FRYKTEN. I to timar sat vi og fylgde spente med på kva som hende på scenen. Det var mykje dialogar blant skodespelarane, så miljødiskusjonane i stykke fekk mykje åtgaum. Etter kvart blei stykket meir og meir dramatisk, og vi fekk sjå blod og andre overnaturlege ting som fugleangrep på menneske. Eg synest det var eit bra teaterstykke når man tenkjar på skodespelarane og rekvisittane. Eg synest at skodespelarane var ekstremt gode, og de klara godt å leve seg inn i rollane. Rekvisittane som var brukt, var det også lagt mykje arbeid ned i. Lyden skapte også ein spenning som gjorde det enda meir skummelt for oss i salen. Så eg meiner at de klara å opprettholde grøssar- sjangeren på ein god måte.

Handlinga i stykket, og temaet var litt annleis enn forventa. Eg synest det blei litt mykje diskusjonar om politikken i starten, og så gjekk det plutseleg over til eit dramatisk vendepunkt. Bodskapet i stykket var litt uklart, og eg forstod ikkje helt kva vi som publikum skulle sitje igjen med etter på.
Så eg meiner derfor at stykket ikkje når heilt fram til oss ungdom. Sjølvsagt er ungdommar forskjellige, og oppfattar ting ulikt. Men eg synest sjølv at det var litt vanskeleg å forstå alt, og finne bodskapet. Og pågrunn av alt det politiske snakket i starten, så meiner eg det hadde passet betre til litt eldre vaksne.

Aktuelt i dag?
På mange måter er stykket aktuelt i dag, da det er mykje snakk om klima- og miljøforandringane rundt om i verden. Og dette med at vi må begynne å tenkje på neste generasjonar. Men likevel er jo stykket veldig overdrevent, da vi ikkje hadde blitt angrepe av fuglar i dag.

Karoline Nordal

Antikkens påvirkning på det moderne samfunn

Det er lenge siden nå. Flere tusen år siden. Vi skal helt tilbake til oldtida. Antikken er nøkkelordet. Nøkkelordet for en tidsperiode som har hatt stor påvirkning på det moderne samfunnet vi i dag kjenner til. Antikken var som vi vet en periode i romersk og gresk historie, ca. 700 f. Kr til 500 e. Kr. Og vi skal nå se nærmere på hva slags betydning Antikken har vært for oss i dag. Hva er det vi egentlig har arvet, og ført med oss videre?

Språket, filosofien, politikken, utdanningssystemene, vitenskapen, kunsten og arkitektur er noe av de mest sentrale sakene som har hatt innflytelse på det moderne samfunn. Og spør du meg, så er jo dette de viktigste tingene som verden kjenner til i dag. Tenk bare på hvor stor betydning språket har vært for oss mennesker gjennom tidene. Språket og ordene er noe av det viktigste og største som antikken har gitt oss. Europeiske språk som foreksempel spansk og fransk har utviklet seg fra latin. Latin og gresk har også blitt brukt som både kirkespråk og vitenskapsspråk. Så dette er noe av grunnene til at antikken blir regnet som den viktigste grunnleggerkultur for den vestlige sivilisasjon.

Antikken er en spennende periode, som har satt store spor i vårt moderne samfunn. Ordene demokrati og republikk er to ord vi alle har hørt, og selv om innholdet rundt disse to ordene har forandret seg fra antikkens tid, så er alikevell prinsippet det samme i dag. Frihet var noe mennesker så på som viktig både tidligere og i dag, mens likhetstanken var mer fremmed for menneskene i antikken.

Renessansen, barokken og klassisismen var på mange måter en ”gjenfødelse” av den antikke kunsten og litteraturen. Platon og Aristoteles var to kloke mennesker som la grunnlaget for moderne naturvitenskap og filosofi. Forbilder ble også de romerske hærførerne for seinere tiders militære ledere.

Lengdehopp, diskos, bryting, boksing, løping, spyd, høydehopp... Jeg sier bare OL – De olympiske leker! Hvert fjerde år sitter flere millioner mennesker foran tv- skjermen for å få med seg de olympiske leker. Her er det konkurranse på høyt nivå, og mange ulike land fra hele verden er representert. De første atletiske konkurransene ble holdt i Olympia i Hellas 776 f. Kr. Da var reglene klare: Kun frie menn som snakket gresk fikk lov til å delta i antikkens leker! Tenk det... I dag sier heldigvis reglene noe annet, da både menn og kvinner, norske eller engelske, kan delta. Det var også noe annet med de olympiske lekene som var svært annerledes i antikkens tid, enn det vi kjenner til i dag. Og det er nemlig dette med sports- klærne til utøverne. Helt i begynnelsen av lekene, var det vanlig for atletene å konkurrere uten klær, altså helt nakne. Dette gjorde de fordi de mente at det var viktig å feire den menneskelige kropp. I dag hadde folk fått sjokk, hvis de hadde sett mennesker løpe rundt på friidrettsbanene uten en tråd på kroppen. Tidene forandrer seg... (heldigvis)

Som vi har forstått virker de antikke samfunnene veldig imponerende, og det har vært forbilder for ettertiden. Vi har fått mye inspirasjon fra antikken, men alikevell må vi ha i bakhodet at mye av det som preget antikkens samfunn var nådeløs konkurranse og mangel på medfølelse. Da tenker jeg først og fremst på slavene. Både greske og romerske samfunn holdt slaver, og slavene hadde stor betydning for økonomi og produksjon. Det er mye man kan skrive om slave- arbeid og alt det som hendte rundt dette, men da skulle jeg hatt mye mer tid og satt meg skikkelig inn i det. Derfor velger jeg å avslutte her, og heller fokusere på alt det positive vi har fått arvet fra antikkens periode☺

Karoline Nordal

Kilder:

Grimnes Ole K. Og Hellerud Synnøve. (2009) Arven fra antikken. Tidslinjer (side 30 – 31). H. Ascheoug & Co.

Wikipedia (18. Mai 2010) Antikken. Lastet ned 2. September 2010 fra http://no.wikipedia.org/wiki/Antikken

Wikipedia (29. Juli 2010) Antikkens olympiske leker. Lastet ned 2. September 2010 fra http://no.wikipedia.org/wiki/Antikkens_olympiske_leker