I dag, fredag 22. Oktober hadde vi en litt annerledes historie time på skolen. Vi fikk nemlig besøk fra en ekte professor, hans navn var Torstein Jørgensen. Han er spesielt interessert i temaet middelalderen, og hadde derfor en times foredrag for oss. Hjernen våre ble fylt med mye nyttig informasjon om middelalderen og hvordan samfunnet og menneskene var på denne tiden. Alle stolene i amfiet var fulle, og vi var nå klare for å høre på hva denne professoren hadde å si. Under skal jeg kort fortelle om noe av det han snakket om...
Torstein Jørgensen startet med å presentere seg selv. Han jobber på senteret for middelalderstudier (CMS). Han er blant Norges fremste ekspert om middelalderen. Han hadde ikke med seg mye; et ark notater, en bok han leste fra, og noen bilder av kart over Norge som han viste på over head.
Jørgensen begynte med å fortelle om en bok som var skrevet av en mann som het Adam av Bremen. Denne forfatteren hadde skrevet ned en del om hvordan forholdene i Norge var rundt år 1050. Da mente menneskene blant annet at jorden var flat og noen mente også at Norge var det siste landet i verden. Flo og Fjære ble forklart slik at vannet ble slukt ned over kanten, og spylt opp igjen. Trondheim var Norges viktigste by, på denne tiden. Pilgrimmer reiste opp til Norge, og fulgte nordveien videre til Nidaros. Dette var noe av det Adam Av Bremen har skrevet om denne tiden.
Videre fortalte Torstein Jørgensen om når middelalderen startet. Han sa at middelalderen i verden startet rundt år 500 – 1050. Mens middelalderen i Norge begynte i år 1050. Årene 400 – 600 er kalt for folkevandringstiden. Og i år 793 kom en vikinghær og angrep kloster, og samme året herjet plyndring og mannedrap. Jørgensen snakket også en del om vikingtiden, og fortalte at vikingtiden var en tid med mye utenlandskontakt. Mange reiste på handelstokter, og pågrunn av det germanske språket, fellesspråket, kunne folk forstå hverandre. Tiden var også preget med røvertokter og emigrasjon. Det oppsto også vikingersamfunn.
Gravskikkene var litt forskjellig på denne tiden. Da forholdet mellom det norrøne og kristendommen var ulikt. Det norrøne valgte å gravlegge mennesker i hauger, mens de kristne gravla mennesker på gravplasser / kirkegårder. En kristen grav var flat, og den døde ble lagt med hode mot vest og beina mot øst. Det er bare gjort et gravfunn i Rogaland med hedenskkarakter etter 900 – tallet.
Professoren fortalte også en del om religionsskifte, som skjedde i Norge på begynnelsen av 900 – tallet. Kristendommen var utbredt over meste parten av Norge under Olav den Helliges tid. Mange mente at mennesker ble tvangs kristne, men dette stemmer ikke. Det er mer riktig å si at folket heller ble sterkt påvirket til å bli kristne.
Virkelighetsforståelsen i middelalderen bygde mye på den åndelige verden. Det var det åndelige som var i fokus, og som betydde noe. Livet man levde hadde stor betydning for hvordan livet etter døden ble. Det gjaldt å holde de onde åndene borte. Livet var på en måte en testreise. Trolldom var også i fokus på denne tiden. Et eksempel på dette var at hvis man satt ute om natten, ble mann sett på som en som kommuniserte med onde ånder.
Lover ble også skrevet ned, og en lov var for eksempel at landet skulle være kristent. Jørgensen leste fra en bok: ”Kongen skal være vår venn, og vi skal være kongens venn. Gud skal være alles venn”. Professoren fortalte om hvordan ekteskapet var på denne tiden. Tidligere var det arrangerte ekteskap, der kontakten mellom familiene var viktig. Men etter kristendommen var det to partenes samtykke i ekteskapet som gjaldt. Men ekteskapsinngåelsen ble bare bekreftet i kirken. Når man var gift, måtte man holde sammen som ektekone og ektemann.
Helt til slutt fortalte han om hva menneskene fikk lov til å spise og ikke spise. Hund, hest og katt ble sett på som urent. Men utenom dette kunne man spise alt. Det var også viktige helligdager i middelalderen. Faktisk så fortalte Jørgensen at i middelalderen var hver 4. Dag regnet som helligdag. Søndag var da, som i dag, en helligdag. Det var ulike faste-dager, der folk kun kunne spise fisk, grønnsaker eller annen vegetarisk mat. Mange syntes at helligdagene var et problem, fordi de visste for det første ikke hvilke dager det var, og bønder kunne heller ikke arbeide.
Etter en timinutters pause, samlet alle elevene seg i amfiet igjen. Nå fikk vi mulighet til å stille spørsmål til Torstein Jørgensen. Noen hender ble rekket i været, spørsmålet ble stilt og professoren viste igjen at han er en ekspert på dette området, og svarte godt og utfyllende på alle spørsmålene som ble stilt! Og til slutt; Professor Jørgensen fikk en varm applaus for sitt foredrag!
